Du sier du vil trene, men gjør det ikke?

Her på sofaen under god og varm dyne, hadde jeg mange unnskyldninger for ikke å trene.. Av og til er det helt greit. Andre ganger lurer vi kanskje oss selv?

I en travel hverdag trenger vi innimellom å koble ut og slappe av. Men når vi snakker om dørstokkmila og hvordan vi skal komme oss over den, tror jeg vi må finne noen grep som gjør at vi ikke blir liggende med alle disse unnskyldningene.

More...

Reelle utfordringer, eller dårlige unnskyldninger? 

Vi har ofte hundrevis av grunner til ikke å trene. Noen er helt reelle utfordringer i hverdagen, andre er kanskje bare litt dårlige unnskyldninger. Hvorfor lager vi disse unnskyldningene hele tiden?

Du har kanskje selv sagt "jeg ønsker å trene, men..." og så lister du opp diverse unnskyldninger. Jeg har i alle fall sagt det flere ganger! Jeg ligger på sofaen og kommer på alle mulige grunner for hvorfor det ikke passet så bra med trening i dag. MEN hvis jeg faktisk ønsker å trene, og jeg ikke har noe spesielt behov for å hente meg inn eller slappe av. Hva gjør man da? 


Jeg ligger på sofaen og kommer på alle mulige grunner på hvorfor det ikke passet så godt med trening i dag..​

Den deilige komfortsonen

Du har sikkert hørt folk mase om at man må komme deg ut av komfortsonen? Pushe deg selv ut av det behagelige for å få noe effekt? Jeg liker egentlig ikke utrykket, men det har vel noe i seg. For jeg tror de fleste av oss liker å ha det behagelig. Og det er kanskje ikke alltid så behagelig å trene. Det å svette, puste, pese, dra oss ut av sofaen og det varme teppet, ut i ruskeværet eller inn på et fullt treningssenter, ta på lue, votter, skjerf og ull eller pakke bag med innesko, hengelås og dusjetøy - altså det er jo et ork!! Da er det kanskje lettere å velge det bort?

Hva er løsningen da? Jeg vil jo egentlig være mer aktiv!

Jeg VET at det er deilig etterpå, og jeg VET hvor godt det kjennes når man er i form, og den følelsen av at kroppen fungerer og humøret er bra. Likevel rettferdiggjør jeg ovenfor meg selv at jeg kan droppe treningen. 

Jeg tror vi må stille oss et annet spørsmål, enn å liste opp unnskyldningene. For hvorfor spør vi oss ikke når vi ligger på sofaen om hvorfor vi vil trene? Jeg spurte noen av de jeg møter i hverdagen om dette. 

  • 90 år gamle deltakere på eldretrim forteller meg at de trener for å ikke stivne helt, og at de ønsker å holde seg selvhjulpne lengst mulig. Det skjønner jeg gir motivasjon!
  • Søsteren min med tre barn trener for å få litt egentid og koble ut alt stress og mas i hverdagen. En time alene med frisk luft, bevegelse og musikk på øret.
  • For min del trener jeg nok aller mest for å passe på humøret mitt! Jeg merker jeg blir glad av og trene, og det gir meg overskudd. De fleste ganger er det nok motivasjon, og andre ganger må jeg dras ut. 
Hva er DIN grunn til å trene? 

Kanskje har du helt andre grunner for å trene enn eksemplene ovenfor. Uansett hvorfor du ønsker bevegelse i hverdagen tror jeg det er lurt at du blir bevisst over dine grunner. Neste gang du lurer på om du skal dra på deg treningsskoa, så henter du frem grunnene dine. Si DE til deg selv i stedet for å ramse opp alle unnskyldningene. Minn deg selv på hvordan du kommer til å føle deg etterpå, og hvorfor det har betydning for deg å trene. HUSK: Alle monner drar! En liten tur ut i frisk luft gjør susen, det trenger ikke alltid være så mye og så lenge. Litt her og litt der. 

Enklere med kom-i-gang-verktøy!​

Jeg har laget et verktøy som kan være nyttig når du skal bli bevisst på hvorfor du vil trene og hvordan komme over dørstokkmila. 

PS! Nå er det desember og full rulle med julehandel, avslutninger og julebord. For mange er det mer enn nok å komme seg gjennom uten alt for mye stress. Men er det kanskje når det "stormer som verst", at vi også bør tenke på oss selv og helsa vår? ​Komme oss ut i frisk luft og klarne tankene, koble ut alt annet en stund og kjenne hvor godt det gjør å røre på kroppen? 

- Rikke